I N F O R M A S J O N

Den lysende Jorden

Bok 5 Kapittel 38

Med den lille kisten under armen beveget Kuthumi seg inn i den samme bygningen som Anêsz og John hadde gått  inn i tidligere, men i stedet for å gå inn den høyre døren slik de hadde gjort, så gikk han videre inn den venstre døren.  

Like etter kom han inn i en liten sal på baksiden av kuppelrommet. Der satte han seg ned og tok ut den lille Jorden av kisten. Han ønsket å kikke nærmere på den mens han ventet på de andre.

”Så vakker den er! Hadde Jorden enda ikke vært så forurenset!” 

Kuthumi snakket høyt til seg selv, samtidig som han lot en hånd gli over overflaten over Jordens mange hav. Slik ble han sittende å tenke helt til flere av de andre kom inn i rommet. Da alle 22 var på plass, la Kuthumi den lille Jorden tilbake i kisten og gikk så bort til de andre. Jeazon tok så ordet.

”Så langt jeg kan se er det mye å utforske i denne verdenen, og det blir det nok også god tid til å gjøre i tiden fremover, men først bør vi ha et møte for å legge en plan om hvordan vi skal håndtere en videre fremdrift av endetidens syntax.”

Jeazon la en hånd på brystet for å kjenne på energiene som fylte rommet.

”Hvis dette er den verdenen det refereres til i den legenden ExZaaz berettet om, så har vi antagelig store universelle endringer i vente.”

Flere av de andre nikket og Kuthumi kom med et forslag.

”Jeg foreslår at vi danner en sirkel for å intensivere energien, så kan kanskje alle som har noe på hjertet få anledning til å si noe.”

De gjorde som Kuthumi hadde foreslått. Alle de 22 utvalgte personene stilte seg i en sirkel og lukket øynene. Deretter brukte de god tid på å lage en lyd som forbant dem med hverandre og med universet.

Lyden begynte med ”OM – a” som de gjentok tre ganger. Dette var en særdeles kraftig lydfrekvens som satte energiene i hele salen i kraftige svingninger. Deretter fulgte en lengre sekvens av toner som var satt sammen på en særdeles særegen og spesiell måte. 

Så skjedde det noe ingen av dem var forberedt på. De hørte et klikk og forstod at noe var på gang, men ingen av dem klarte å åpne øynene. En enorm energi var i ferd med å fylle rommet for å utføre noe, men foreløpig kunne de ikke se hva det var.  

Som forsteinet ble de alle stående i en lang tid uten å klare å bevege seg. Så ble det plutselig veldig lyst i rommet. Selv med gjenlukkede øyne kunne de alle se det enorme lyset. Så var det plutselig som et filter ble fjernet fra deres tredje øye. Nå hadde jo alle de 22 utvalgte personene allerede et tredje øye som var aktivt og i bruk i dageliglivet, men nå var det som om dette ble renset og fylt med en ny type energi som gjorde at de kunne se enda klarere.

Da alle var knyttet til den samme frekvensen så kunne de plutselig se, uten å se. Med øynene lukket, men med sitt tredje øye åpent var de nå vitne til en meget spesiell hendelse. Klikket, som de tidligere hadde hørt, var fra at kisten som igjen var blitt åpnet. Glødende av lys som skinte gjennom den og ut fra alle kanter, steg den lille Jorden opp av kisten og fløy gjennom rommet i sakte fart. Den stoppet ikke før den var lokalisert midt over ringen de 22 utvalgte personene dannet. Der ble den stående i noen sekunder før den begynte å bevege seg nedover. Da den var rundt en meter over bakken stoppet den og begynte å lyse enda kraftigere, samtidig som vakre toner trillet ut i rommet.

Så kunne de plutselig se alt som skjedde på den fysiske Jorden. Den lille Jorden var nå som et holografisk speilbilde av den fysiske. De kunne se hvordan lineær tid virket og hva som var i vente for menneskene hvis de holdt fast på den samme kollektive bevisstheten. En rekke fremtidige muligheter lå klare til å bli valgt eller vraket. Alle tider eksisterte samtidig og alle valgt fikk konsekvenser. Fremtiden og fortiden var konstant dynamisk forbundet med hverandre, samt med nåtiden og det evige øyeblikket. 

Det som skjedde i denne åpenbarhelsen ville aldri noen sinne kunne forklares på de lavere nivåene av skapelsen fordi det der ikke fantes nok vinkler i form av dimensjoner til se hele bildet. Inni TIDEN var alt begrenset til ett perspektiv. Utenfor lineær TID var mulighetene multidimensjonelle. 

Så begynte lyden sakte å dø ut og bli borte, samtidig som lyset ble svakere. Da alt var tilbake til det normale kunne de atter åpne øynene. Uten å forlate sirkelen ble alle de 22 utvalgte stående for å fordøy det de nettopp hadde vært vitne til.