Det var innkallet til ekstramøte i Universets styrende Råd. En hastesak hadde kommet opp. En ny rapport forelå og den så ikke bra ut. To planeter ville trenge mer hjelp utenifra enn først antatt. Gjennom årtusener hadde de to planetene pådratt seg mer KARMA enn de ville være i stand til å nedbetale, og uten total nedbetaling av all Karma, både kollektivt og individuelt, ville oppstigning til en ny dimensjon ikke bli mulig.
Jorden og Nedroj var tvillingplaneter. Den ene, Moder Jord, var av feminin energi og den andre, Fader Nedroj, var av maskulin energi. De hadde den gang tiden var ung, blitt skapt som en enhet av nøytral energi, men så skjedde det noe som førte til splittelse. Skaperordet som de to planetene var blitt til ved, ble skadet og det førte til at planeten ble splittet i to deler, en maskulin og en feminin. De to tvillingplanetene ble således skilt fra hverandre og startet hver sin utvikling, som gjennom årtusener til slutt ville føre dem tilbake til hverandre og til ENHET i EndeTiden.
Etter atskillelsen var de like av størrelse, men mens Moder Jord kunne sees som et snev av blå energi, så kunne Fader Nedroj sees som et snev av komplementærfargen til blå; safrangul som var en gull-gul farge. De hadde begge fra begynnelsen hatt to måner hver og ett stort kontinent omgitt av mye hav. Dette kontinentet ble på begge planetene kalt Pangea. På Nedroj var dette kontinentet fortsatt intakt, mens på Jorden hadde kontinentet etter hvert blitt delt i de atskilte kontinentene Europa, Afrika, Amerika, Asia, Australia, Antartica, Atlantis og Lemuria.
Nå befant tvillingplanetene seg en halv sirkel unna hverandre i den 3 dimensjonen. En runde rund i denne dimensjonen tok 25.920 år. Disse var igjen delt inn i 12 tidsaldre hver på 2.160 år. To ganger i løpet av den tiden, altså hvert 12.960 år, fantes mulighet for oppstinging til en ny dimensjon. Dette var hver gang planetene kom i kontakt med et 2.000 år langt fotonbelte. Den ene planeten ville da befinne seg i Vannmannens Tidsalder, og den andre i Løvens Tidsalder. Det 2.000 år lange fotonbelte ville gi begge planetene mulighet til oppstigning, men kun hvis all Karma var nedbetalt.
Alle i Rådet var til stede da møte startet. Rådsmøtene ble som regel avholdt i en av salene i bygningen som utgjorde Rådets hovedkvarter. Bygningen var stor og inneholdt mange større og mindre rom og saler som flittig ble brukt i forskjellige anledninger. Det var kun en sal som aldri ble brukt, om det ikke var en meget spesiell anledning. Dette var Tronsalen. Det kunne gå flere tiår mellom hver gang denne ble tatt i bruk, men nå hadde altså Rådets øverste leder innkallet alle medlemmene til et møte i Tronsalen.
Rådets medlemmer bestod av en ytre sirkel på 100.000 folkevalgte personer, samt en indre sirkel bestående av 217 Erkeengler og 1.000 Mestere.
Det var et utrolig stille Råd som var samlet, da Rådets øverste leder steg inn i tronsalen. Alle forstod hvor viktig dette møtet måtte være, grunnet lederens valg av sal. Lederen gikk med bestemte skritt over scenen før han satte seg ned i tronstolen på podiet. Han rullet således en rapport ut av et slags hylster og kikket alvorlig utover salen før han begynte å lese fra rapporten. Alle lyttet og ikke et ord ble sagt under hele opplesningen.
”Jordens og Nedrojs frekvens har blitt målt. Frekvensen ligger på henholdsvis 18,3 og 18,5 på vibrasjonsskalaen. Hvis planetene skal klare å stige opp som planlagt, må frekvensen passere 40 før de krysser bane med planetene Nibiru og Uribin, som vil skje i etterkant av totusenårsskiftet. Etter de nyeste prognosene vil ingen av planetene klare det planlagte skiftet. Det som holder frekvensen nede, er i følge rapporten; urettferdig fordelig av planetens goder, animalsk føde, blokkeringer i Jordens energilinjer, misbruk av naturen, utarming av planeten, samt kriger og uoverensstemmelser, noe som igjen har ført til enormt mye negativt karma. Slik det nå ser ut, vil begge planetene måtte gå en ny runde i den 3. dimensjonen før de er rede til oppstigning.”
Da rapporten var lest opp, la lederen den på bordet og stirret trist utover forsamlingen. Deretter reiste han seg fra stolen.
”Jeg vet at dette er et nederlag for dere alle. Dere har i lang tid arbeidet så hard for å hjelpe planetene utenifra. Noen av dere har jo også fra tid til annen inkarnert på planetene for å også hjelpe på den måten. Likevel har vi ikke lykkes. Hvis det skal være en sjanse for at oppstigning skal kunne finne sted, så må en ytterligere innsats til. Er det noen som har noen forslag til hva som kan gjøres?”
Jeazon reiste seg. Han var en vakker mann med lys brunt hår og blå øyne som skinte av visdom. Dessuten var han sønn av Rådets leder. Han kikket meget alvorlig utover salen.
”Hva om vi gjør en avtale med KILDEN om at alle vi som sitter i Rådet, inkarnerer på disse to planetene i en periode og påtar oss å nedbetale noe av det negative karmaet som befolkningene har skapt. På den måten vil Jorden og Nedroj bli frikjøpt lenge før tiden og oppstigning kan bli en realitet.”
Alle i salen ble ivrige nå og begynte å snakke i munn på hverandre. Ville dette bli mulig? Kunne rådets medlemmer bidra til å hjelpe planetene slik at de kunne klare det forestående skiftet? Hvis planetene ikke klarte oppstigning nå, så ville de måtte vente nesten 13.000 år til neste anledning. Dette var lang tid å befinne seg i den tredje dimensjonen. Nå vekslet riktig nok befolkningen mellom den 3 og 4 dimensjonen, alt etter som om de befant seg på planeten eller i planetens dødsrike, men likevel…. 13.000 år til, med den 3. dimensjonens slør rundt øynene, var ufattelig lenge. Lederen tok igjen ordet.
”Er dette noe som alle er enige om? Hvis hele Rådet enstemmig stiller seg bak min sønns forslag, så skal jeg drøfte det med KILDEN og høre om det er mulig å gjennomføre. La oss ta en avstemming. Kan alle som er for forslaget reise seg?”
Den første som reiste seg var Buddha, etterfulgt av Mohammed, Krishna, og Sai Baba. Så reiste også Kumara og Kuthumi seg. Stadig flere reiste seg fra stolene. Snart stod de alle oppreist, både Michael, Gabriel, Rochelle, Uriel, Rafael, Celeste, Sadkiel, Nizcharel, Azna, St. Germain, Ambrosius, Mirjam, Ruth, John, Nada, Portia, Quan Yin, Radiant One, Isis, Osiris, Afrodite, Apollo, Raziel, Sandalphon Ashtar, Athena, Metatron, Diana, Horus, Ishtar, Serapis Bey, Yogananda, Thoth, El Morya, mange Esséere og alle de andre som satt i Rådet av Lys.
”Så er det altså et enstemmig ønske fra Rådet av Lys å påta seg deler av planetenes Karma!”
Rådets leder smilte, nikket og så gikk han ut av tronsalen og ble borte en stud. Da kilden hadde avgitt sin avgjørelse, kom han tilbake for å informere Rådet. Alle ventet spent da han atter en gang entret podiet i tronsalen. Denne gangen med et gullkantet dokument under armen. Han kremtet før han begynte å snakke.
”Grunnet et enormt engasjement fra Universets styrende Råd, har KILDEN TIL ALT LIV, besluttet å la alle som sitter i Rådet, etter deres eget ønske, inkarnere på Jorden og Nedroj og med det påta seg deler av planetenes negative Karma. Dog foreligger noen betingelser:
- Alle som påtar seg den oppgaven, blir underlagt den 3 dimensjonens regler, som igjen betyr at ingen av Mestrene eller Erkeenglene som sitter i rådet, vil erindre noe om hvem de selv er, eller hva de er på Jorden for å gjøre.
- To utvalgte av Rådets medlemmer, vil motta en spesiell oppgave gitt av Rådets leder. De vil vite hvem de selv er og hva de er på planeten for å gjøre, men ikke engang disse vil erindre alt.
- Alle øvrige vil, i alle sine inkarnasjoner, leve et vanlig liv som menneske.
- De vil ikke få bære sin egen styrke, identitet eller sitt eget utseende.
- De vil ikke under noen omstendigheter få med seg sine universelle kunnskaper.
- De vil bli sprett over hele planeten og bli født inn i familier, hvor de IKKE vil ha noen av sine egne rundt seg.
- De vil bli født inn i forskjellige trossamfunn og samfunnslag.
- De vil bli like påvirket av planetenes dualitet og negativitet som befolkningen selv.
- Ikke før i den siste inkarnasjonen før en mulig oppstigning, vil Rådets inkarnerte medlemmer vekkes av sin dvale. De vil etter det, få muligheten til å møte andre Rådsmedlemmer og sammen arbeide for å forberede planetene til det endelige skiftet.
- Siden alle Rådsmedlemmene har viktige oppgaver å gjøre i universet, vil de gjennom alle sine menneskelige liv, leve et dobbeltliv. Under søvnen på Jorden og Nedroj, vil de våkne opp og være aktiv i universet og under sin søvn i Universet være våkne og være aktive på Jorden eller på Nedroj. Den de er som menneske, vil ikke vite om sitt andre SELV, men det andre Selvet vil være klar over sitt menneskelige Selv.
Rådets leder la fra seg dokumentet og stirret alvorlig utover salen.
”Grunnet de nye og beintøffe betingelsene, er det noen som trekker seg?”
Først var det helt stille i salen. Deretter hørte man noe sukk, her og der. Alle visste de hvor krevende og tøft dette oppdraget ville bli. Å være inkarnert på en planet i den 3. dimensjonen, uten å vite hvorfor, med hukommelsestap og uten sine egen styrke, ville bli som et langt mareritt for dem alle.
Denne gangen var det Krishna som reiste seg først.
”Jeazon har rett. Det vil bli en tøff jobb. Ingen tvil om det, men intet offer er for stort når det dreier seg om disse vakre og verdifulle planetenes fremtid. La oss gjøre det! Jeg foreslår at alle som fortsatt er med på forslaget, reiser seg.”
Stadig flere reiste seg fra stolen og sluttet seg til forslaget. Innen møtet var over, så stod hele Universets styrende Råd oppreiset. De visste alle at det de var i ferd med å planlegge, ville bli det hardeste og tøffeste oppdraget de noen sinne hadde påtatt seg. Det var ikke det at dette var første gangen de ble sendt ut på oppdrag. Hver gang en planet skulle skifte dimensjon, ble delegater fra forbundet sendt ut for å bistå planeten. Dette var de vant til, men det spesielle denne gangen var at de nå selv skulle inkarnere på planeten, nedbetale karma og glemme hvem de selv var.
Den kontrasten de nå ville oppleve, ville være nesten uutholdelig.
De var alle vant til å leve i de høyere dimensjonene, hvor man levde i total harmoni med GUD, KILDEN og UNIVERSET.
Et liv inkarnert som menneske, hvor de påtok seg negativt karma, i uharmoniske omgivelser, hvor det fantes så mye urettferdighet og overtramp, ville bli et enormt offer.
Det verste var kanskje dog hukommelsestapet som de måtte påta seg. Når de ankom Jorden og Nedroj, ville de ikke ha noen erindringer om hvorfor de var der og hva de skulle utrette, før tiden var inne. Dette ville koste dem alt de hadde av viljestyrke, men som Krishna hadde uttalt det; intet offer var for stort, når det dreide seg om menneskenes vel og være.
Så var det altså avgjort. I en periode frem mot oppstigningen, skulle alle Rådets medlemmer befinne seg på enten Jorden eller Nedroj, og selv om de alle ville bli født inn i forskjellige familier i ulike land og med avstand seg i mellom, så ville de kanskje på veien gjennom livet møte andre Rådsmedlemmer på samme oppdrag som seg selv. Og kanskje, men bare kanskje, ville de være i stand til å gjenkjenne noen av sine egne.